Langt fra båren – “Permisjon fullt betalt”
I år gleder alle seg til ferien. Basia og jeg planla å reise til Masuria, sole, plukke soppen. Og Kidler ville til fjells. Han trengte denne ferien mest, fordi han nylig opererte en pasient syv ganger, som hadde ett kortere ben. Og etter hver behandling var den kortere lengre, fordi Kidler av utmattelse ikke kunne måle godt. På grunn av dette er denne kvinnen nå nesten seks fot. Derfor ønsket Kidler å reise så snart som mulig, å hvile, a tu taka niespodzianka!
Men mer om det snart. Først må jeg skrive, at Czesław ikke har sans for gaver. Som jeg ville, at han ville kjøpe meg en fluktstol til Masuria, han brakte meg fiskekrakken. Jeg drar ikke og fisker, akkurat det motsatte av ham. Og som jeg sa til ham, at Wojtuś ikke var opptatt av å studere i år, han kjøpte en stor boks sigarer til ham, slik, som han liker best. Og likevel er gutten bare ti år gammel! Chlopy har det sånn. Basia fortalte meg nylig, det sjokket, hvordan ellers var de gift, sztucer jej kupił. Det kan ikke sies, kjære ting, verdt to diamantringer. Bare det, at hun ikke kunne ta på ham etterpå, fordi bare han hadde våpenkort.
Men jeg var for langt utenfor temaet. Allerede tenkte jeg, at jeg ville ha kastet bort ferien på grunn av denne fluktstolen. Det var da Kidler fortalte meg det, at det var kommet en ny forordning fra arbeidsministeren. Fra nå av er fullbetalt permisjon kun på grunn av dette, som bruker dem på jobb. Vel, hva trengte jeg en fluktstol til?? Det var nok å fjerne et teppe fra pasienten fra sengen og Basia og jeg skulle ha en piknik på gulvet. Og jeg hadde også et øye med Czesław, fordi han måtte ut og fiske i sykehusdammen. Ordinatoren ønsket riktignok å forby ham dette, fordi det også importeres fisk fra EU for store penger. Men jeg roet ham ned, som Czesław fanger, men har aldri fanget noe ennå.
Andre var faktisk også fornøyd med denne permisjonen fra jobben. Kidler og Karinka klatret opp trappene til niende etasje hver dag. Wszyscy chodziliśmy się kąpać na reumatologię na basen terapeutyczny. Basia og jeg solte oss også på operasjonsbordet under lampene. Vi likte det så godt, som vi ikke la merke til, da ferien tok slutt og vi ikke jobbet på tre dager til. Det morsomste, at pasientene, de merket ingen forskjell.